Stappe for bøndene

Ugress?

Hjemme vil det nok gå som ugress. Men sørpå, der spiser de faktisk disse greiene. Man kan sikkert diskutere hvem som har rett i spørsmålet om grønnkål er gress eller ugress, men at nordmenn skulle ha en forfinet smak eler kultur som gjør dem ute av stand til å spise grønnkål, dét argumentet faller vel litt igjennom dersom man trekker frem av nordmenn foretrekker kålrabi på julaften - til stor forskrekkelse for resten av Europa - der kålrabi kun er grisefór. Nåvel. Deilig var i allefall jorden da jeg fant ubegrensede mengder grønnkål i butikkene her i Danmark. Nå skal det bli stamppot boerenkool. Hollandsk nasjonalrett og mitt beste barneminne fra kalde vinterdager.

Stamppot er altså stappemat. Dette var dét de fikk på landsbygda i nederlendene i vinterhalvåret; potet- og rotfruktmos. Og sikkert med en røkt pølsesnabb på søndagen.

Kort fortalt er boerenkool en grov stappe laget på poteter, løk og eventuelt litt gulrot. Spes med litt melk og smakes til med salt, pepper og muskat. Deretter blandes sprøstekt bacon i stappen, som serveres med sterk sennep og røkt pølse.

Jeg har renset og flerret og kuttet, og fryseren er nå fyllt med hakket grønnkål. Liten tvil om hva det blir til middag resten av vinteren... Men dette betyr vel at det blir litt sporadisk blogging fremover? Man kan ikke skrive ubegrensede mengder om potetstappe.

Kan man steke i diesel?

Man putter solsikkeolje på dieselmotoren. Peanøttolje var opprinnelig et biodrivstoff, men er også uerstattelig i det asiatiske kjøkken. Palmeolje kan brukes til både frityr, barnegrøt og gressklippere. Jeg har sluppet opp for stekeolje og lurer på om jeg kan tappe litt fra bilen min i garasjen? Må jeg i så fall ha partikkelfilter på stekepannen?

Her i huset lades det opp til COP15.

Helt egen økologisk müsli!

Åh, det er jo bare så enkelt! Det er bare å handle økologiske gryn, nøtter og frø og kaste en slump blanding i en bolle. Store, grovvalsede havregryn, sesamfrø, linfrø, solsikkefrø og gresskarfrø. Så, litt grovt hakkede nøtter; mandler, hasselnøtter eller walnøtter for eksempel. Hakkede svisker og annen tørket frukt. Kanskje kokos. En panne og du er hekta.

Hvorenn det nå er - for å få den sprø konsistensen og nøtteaktige smaken, varm bare opp litt olje og honning i en gryte og bland det inn i den tørre musliblandingen. Jeg har brukt rapsolje med chili med heldig resultat. En olivenolje med mild smak går også an, men raps er smaksnøytral. Sesamolje kan kanskje lage en interessant vri?

Jeg synes kanel avrunder herligheten og lukten av kanel i forkosten gjør meg glad hver eneste (søndag) morgen. Det er kanskje nesten like deilig som duften av nytraktet kaffe (jeg har til og med såpe som lukter kaffe, for å gjøre morgenen min litt bedre).

Før muslien er ferdig skal den legges ut på en langpanne og ristes i ovnen på 160 grader til den er gyllen, ca 30-40 min. Mer enn 160 grader ødelegger de gode fettstoffene i frøene. Rør litt et par ganger underveis. Resultatet er økologisk nytelse som må spises med yoghurt og bær.

Pommes de terre noire-violacées

Blå Kongo: Antioksidantenes konge?
I allefall er det kult å spise blå poteter. Og fargen på hendene mine avslører hvilken rotfrukt jeg har skrellet til middag. I Norge sier vi at blåpoteten kommer fra Russland, men navnet har noe med Kongo å gjøre og her i Danmark er den visst dansk. Andre tar det som selvsagt at blaapoteten er en fransk spesialitet, men der er den også svart-fiolett ved navn. Ubestridt er det vel at den er svært god på smak. En blanding mellom nordisk potet og søtpotet, spekket med antioksidanter og delikat på tallerkenen.

I tidens ånd har blåpotet blitt et innslag i den sunne snacksen, chips av rotfrukter, sammen med rødbeter, gulrot, persillerot og pastinakk. Her har den blitt akkopagnert av torskekaker, kapers og Himalaya-salt.

Ostalgie

DDR-nostalgien brer om seg i kjøkkenet. Autentiske DDR-Lebensmittel var et viktig virkemiddelet for å få mor til å tro at hun fortsatt befant seg i et bestående Øst-Tyskland i filmen Goodbye: Lenin! av Wolfgang Becker. Nye og bedre matprodukter var noe av det første som ble innført fra vest til øst etter der Wende. De slaviskinspirerte Spreewald-agurkene og krisekaffen måtte vike for kvalitetsvarer fra Vesten, blant annet ordentlig sjokolade! Ut med Club Cola, inn med Pepsi Cola? Derfor ble også de typiske østtyske produktmerkene et viktig element i den etablerte ostalgien. I dag er det flere spesialbutikker som har funnet sin nisje med tradisjonelle DDR-produkter, og det sier noe om hvor mye vi forbinder mat med kultur, med opplevelser og med følelser. Og det er ingen tvil om at dagen i dag setter mange følelser i sving i Europa.


Til og med jeg er gammel nok til å huske 9.november 1989. TV-bildene av østtyskere med bart og neon-fargete boblejakker som hjalp hverandre over muren, sitter fortsatt langt fremme på netthinnen. Vest-Europa satt klistret foran TV'en den kvelden. Øst-Europa handlet. Verden som jeg kjente den, endret seg over natten. Jeg fikk være ekstra lenge oppe den kvelden. Vi opplevde noe som var langt større enn oss selv.

Webshops:
Ostprodukte-versand
Kaufhalle-des-Ostens

Kenwood

Ny kjøkkenmaskin. Værsågodbligæren.

Fagoli

Bønner i Parma

Det går ikke an å reise til Italia uten å være innom bønnene. Dersom det var noen som umiddelbart tenkte på vasne tomatbønner på boks, så har de gått glipp av Italias utvalg av fargerike, spennende, knasende sprø bønner. Cannellini, garbanzi, toscanelli, borlotti, favabønner, grønne bønner, brekkbønner, prinsessebønner…

Bønner har et høyt fiberinnhold og er en svært god kilde til protein. De gir i tillegg masse gode vitaminer og næringsstoffer, borlottibønnen er for eksempel veldig rik på jern. Bønner er viktig substitutt til kjøtt, spesielt for vegetarianere, men også for oss som spiser mindre kjøtt med tanke på miljø og dyrevelferd. Dessuten er de kreftforebyggende, regulerer blodsukkeret og er superfood for alle som vil ned i vekt.

Mange italienske retter krever sin bønne, slik som verdenskjente Minestronesuppen. Her har jeg skaffet min egen boks med hermetiserte borlottibønner. Men hva skal de brukes i...?

Mine knekkebrød

En bloggkollega er tatt på ordet. Hun har minnet oss på at det ikke nødvendigvis behøver å være perfekte resultat som presenteres i en matblogg. Stadig perfekt er kjedelig (derfor er jeg aldri perfekt). Erfaringer er interessant. Vi kan lære noe av hverandre. Derfor tester vi, prøver og feiler. Etterhvert finner vi de geniale triksene.

Mitt spark bak til meg selv tidligere denne uken var et spark om å boikotte antiklumpemidler, palmeolje og herdet fett. Lage min egen musli, sa jeg. Kanskje musli'en blir en litt større suksess enn knekkebrødet? Ikke det at det er noe galt med knekkebrødet mitt, altså. Det er bare ikke sånn umiddelbart knekkebrød.

Det er:
25 gram store, grove havregryn
20 gram sesamfrø
20 gram linfrø
20 gram solsikkefrø
20 gram gresskarfrø
1/2 ts salt
1 ts bakepulver
50 gram rugmel
50 gram rugkjerner
1/2 dl rapsolje
1/2 dl olivenolje
1 dl vann

Dette blandet jeg sammen til en grøt, la utover en liten langpanne, stekte på 180 grader i 15 minutter og litt til. Resultatet ble et helt naturlig bakverk, med en absolutt komplett mangel på tilsetningsstoffer, skjult sukker og annen styggedom. Smakte godt også. Kanskje noe å servere til en tykk, varm lapskaus utover vinteren. Jeg forestiller meg et fantastisk stykke grov, salt kjeks som med fordel kan få et dryss med friske urter og havsalt før stekingen.

Men det ble altså ikke helt knekkebrød, og jeg tror det finnes bedre der ute. Er det noen som har en idiotsikker oppskrift?

Et spark bak!

Nå skal jeg virkelig ta meg sammen og steke opp den müsli'en jeg har snakket om. I mangel av min egen sirups- og honningristet müsli (kun til søndagen), så har jeg vært ute og kjøpt Struers honningristet Morgenknas. Danskene er jo så opptatt av naturlig mat, ren mat, økologisk mat, Christiania, back to nature og you name it, så jeg trodde jeg var trygg med noe danskprodusert. Det var med et sukk jeg i går morges (etter å ha stirret tomt på baksiden av posen mens jeg spiste) innså at den honningristede morgenknasen egentlig burde hett "sukker- og palmeoljeristetde havregryn med mandelaroma og kanskje et snev av honning". Sukk.

Men takk for sparket jeg trengte for å løpe ut og kjøpe biohonning til min egen honningristede müsli.

Vinsmaking i Piemonte

Vi besøkte en vakker og velrenommert vingård i Calamandrana, Monferrato. Cantine Cavallotti produserer noen av områdets beste viner på nebbiolo (Barolo og Barbaresco) og barbera, både drikkeklare og lagringsegnede varianter. Innehaveren, en smellvakker italiensk dame, var gjestfri, kunnskapsrik og med et smittende godt humør. Vi fikk en flott privat omvisning og noen deilige glass eksplosive røde.

En god anbefaling er ”Nizza” Barbera d’Asti Superiore, den koster rundt 250 kr her i Danmark. Vinen er laget på 100 % barbera og har blitt rangert som en ny supervin fra Calamandrana. Fløyelsmyk og svært god til ost, kan ligge 2-3 år før den konsumeres. Jeg fikk også med meg en flaske av Cavallottis lagringsvin i 10-årsklassen. Bør kanskje få meg et vinskap.


Er det noen som har sett vinene til Cantina Cavallotti på det norske markedet? Så langt har jeg bare funnet dem i Danmark, men jeg vet at vingården har agenter også i Norge og Sverige.

Aperitif kom for få dager siden med en aktuell anbefaling fra Piemonte. Les artikkelen om Luca Roagnas nye barbera på boks her.